SiD serie: “Skam og ære”

I uke 24 hadde Fanny Ørstavik (16) arbeidsuke hos JURK. Da skrev hun dette blogginnlegget.

SiD serien “Skam og ære” som er skrevet i Aftenposten handler om jenter og gutter fra minoritetsgrupper som føler på stor negativ sosial kontroll av familiene sine og derfor bryter ut. Flere unge med minoritetsbakgrunn har i det siste delt sine historier i debatten. Mange mener at dette ødelegger familiens ære og setter dem i et dårlig lys, som fører til at ungdommene skammer seg. Jentene som har delt sine historier om hvorfor de valgte å forlate familiene sine, blir nå kalt de skamløse jentene.

Debatten startet med historien om en 20 år gammel jente med minoritetsbakgrunn som ble tvunget til å bo med familien sin, hadde innetid mellom halv syv og åtte hver kveld og hvordan hun en dag bestemte seg for å forlate familien sin. Jenta blir i denne SiD-artikkelen kalt Maria. Maria opplevde stor negativ kontroll fra foreldrene tidlig, men sier at hun kunne skjule det bak uttrykket “strenge foreldre”, noe flere av de andre barna hadde. Etterhvert som andre foreldre ble mindre strenge mot barna sine, ble Marias foreldre strengere. Maria fikk ikke lov til å flytte ut med mindre hun giftet seg med en annen muslim, hun fikk ikke lov til å kle seg som hun ville, reise med venner eller dra på fester. Foreldrene til Maria var også redd for at hun skulle bli “for norsk”.

Etter mange år med ekstrem kontroll, kontaktet Maria Røde Kors sin hjelpetjeneste. Senere ble familien til Maria mer og mer stresset, og snakket om å dra på ferie til hjemlandet slik at Maria kunne møte menn fra samme land. Det er først da Maria ble redd for fysisk vold hjemme. Etter en måned med jevn kontakt med Røde Kors, valgte hun å forlate familien. Hun beskriver det som skummelt å stå alene og tenker mye på om hun kommer til å angre. Maria har fortsatt ingen kontakt med familien, men hun ønsker å kunne ha det en gang.

Senere i debatten møter vi Himmet Boyer og Noman Ahmed. Ifølge Himmet og Noman har storesøstrene deres strengere regler enn dem. Himmet og Noman kommer fra to forskjellige familier med ulik bakgrunn, men mener at kulturene deres har mye til felles. De innrømmer at foreldrene deres behandler barna ulikt, men ikke nødvendigvis på grunn av alder. Guttene forteller at de har søstre som har vært russ, men at ingen av dem fikk lov til å være på buss. Søsteren til Noman fikk heller ikke lov til å være sent ute på kveldene. Himmet og Noman er enige om at deres russetid kommer til å være veldig annerledes, fordi de er gutter. De har planer om å være på russebuss, feste og dra på russetreff på Tryvann.

I debattinnlegget til forskeren, Anja Bredal, får vi høre at dette slettes ikke er et problem som bare angår jenter, men også gutter. Anja Bredal er opptatt av det patriakalske systemet og skriver at i klassiske patriakalske familier kan både gutter og jenter vokse opp med lydighetsnormer og restriksjoner på vennskap og fritid. Hun forteller at enkelte gutter blir sendt til opprinnelseslandet sitt mot sin vilje, fordi foreldrene vil forebygge eller sanksjonere uønsket adferd.

Du skal ikke skamme deg om du ikke er “skamløs”, sier Sarah Zahid. Sarah Zahid er 20 år og har skrevt en artikkel i Aftenposten sine SiD-sider. Hun mener Skamløs-debatten har vært viktig og banebrytende, og ser på det som en kvinnekamp med fokus på kvinners rolle i minoritetsmiljøer. Sarah Zahid sier at strenge innetider, festforbud og kleskoder er eksempler på selvstendighetstapet som herjer i mange norske hjem. Selv om hun synes denne debatten har vært svært viktig, sier hun dessverre at enkelte har sett på dette som muligheten til å kommentere nedvergende om en hel kultur eller religion og at de skamløse-jentene dermed har fått motsatt resultat enn det som var hensikten.

Sumaya Jirde Ali forteller at hun nekter å bli “dyttet inn i en firkantet boks av forventninger og definisjoner av hvordan en muslimsk jente egentlig burde være. Hun er en norsk-muslimsk jente. I teksten “Muslimsk på dine premisser? Aldri”, skriver 19-åringen seks viktige beskjeder. Beskjedene er som følger: Jeg er meg selv, ikke vær overlegen, jeg bærer ingen andres rykte, skam eller ansvar på mine skuldre, jeg er ikke forpliktet til å like alle reglene eller normene i min egen religion, jeg er muslim på min egen måte og den siste beskjeden er at det finnes ingen god og dårlig muslim.

Til slutt vil jeg si at denne debatten er svært viktig, og jeg tror den kan hjelpe mange som opplever negativ sosial kontroll. Det er viktig å bruke ytringsfriheten sin og si ifra når man føler på urettferdighet.

Skrevet av Fanny Ørstavik (16)

 

Tagged , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published.