For 102. gang skal kvinnedagen markeres i Norge. I den anledning spør JURK «hvem er dagens feminister»? Vi begynner med å spørre oss selv og vil denne uken publisere intervjuer med fem av dagens JURKere. Hvorfor nøye seg med en dag, når man kan ha en hel uke? Vi kaller den feministuka i JURK Magasin. Gratulerer med dagen alle kvinner!

Dagens intervju er med Anne-Marie Gulichsen som er saksbehandler på gruppa som arbeider med vold-, gjeld- og fengselsrett.

Hva er feminisme for deg?

For meg er feminisme en identitet, en sosial bevegelse, et krav og et uttrykk for solidaritet.

Jeg identifiserer meg som feminist fordi jeg ønsker å kjempe for mine egne og andres rett til å leve i et likestilt samfunn. Det er et slags løfte jeg har gitt meg selv om ikke å tillate andre å devaluere meg på grunn av mitt kjønn og for å stå opp mot urettferdighet som rammer på grunn av kjønn. Denne delen er med meg i alt jeg gjør og er.

Det er en sosial bevegelse som strekker seg over land og klasse hvor de som identifiserer seg som feminister står sammen for å forbedre samfunnsstrukturene og normene i samfunnet.

Det er et krav om likestilling, ikke bare juridisk, men på alle samfunnsområder.

Til sist er det et uttrykk for solidaritet. Som feminist er du en del av noe større. Du kjemper ikke bare for dine egne rettigheter, du kjemper også for andres. Oss og dem er sosiale konstruksjoner, innenfor og utenfor defineres gjennom innehaveren av definisjonsmakten. For meg er det viktig å kjempe for urett som rammer utfor min personsfære og stå sammen med andre som ikke har de samme mulighetene som meg.

Hvem er dagens feminister?

Feminister er kvinner, menn og andre. De kommer fra alle samfunnslag og land, tilhører alle aldersgrupper og religioner. Mange mener vi er inne i en fjerde bølge av feminisme. Hvis det er tilfellet tror jeg denne bølgen kan kjennetegnes gjennom et økt fokus på identitet og retten til å definere seg selv. Det er vanskeligere å definere de store kampsakene med et klart mål, slik som retten til abort. Dagens lovgivning i Norge skiller ikke mellom menn og kvinner, så uretten handler om utslagene av lovene og normene i samfunnet. Kanskje er det vanskeligere å mobilisere massene, fordi slik urett rammer ulikt. Virkemidlene for å fremme sitt budskap er varierte og plattformene for å engasjere seg har blitt flere. I senere tid er det de mer identitetsorienterte sakene som har mobilisert, slik som mammakroppen, flagrende fitter, slut shaming og mansplaning. Jeg tror dette er utslag av en kamp om hvordan kvinner oppfattes i samfunnet og denne engasjerer og mobiliserer i andre forum enn tidligere. Folk kjemper i forskjellige sosiale rom og med forskjellige virkemidler. Det gjør at dagens feminister kanskje er vanskeligere å definere, men jeg vil si at hvis du kaller deg feminist, så er du feminist. Jeg har ingen rett til å si om du faller innenfor eller utenfor.

Hvordan kan man åpne for at flere føler seg inkludert under begrepet «feminist»?

Først vil jeg slå et slag for de eldre generasjoner med feminister. Mange tenker på feminister som sinte kvinner, og mange kvinner har vært sinte – med god grunn! De hadde all rett til å være sinte, og å le bort feminister som en gjeng med sinte kvinnfolk er å latterliggjøre den enorme innsatsen de har gjort for alle oss. De har stått på barrikadene og kjempet så vi kan få den friheten som vi har i dag. Vi skal være stolte av å bære begrepet og kampen videre. Vi skal ikke ta avstand fra kvinnene som kom før oss, men takke dem for innsatsen de har gjort og gjør enda.

Feminisme er nærmest et skjellsord for mange. Jeg tror åpenhet om hvordan man ser på ting er viktig. Vi må ikke være så redde for å si i fra og for å tørre å definere oss som feminister utad. Vi må imøtegå fordommer med kunnskap og tørre å stå på vårt. Jeg tror det vil bidra til å normalisere og ufarliggjøre det å være feminist.

Til slutt tror jeg det er viktig å huske at hvis vi skal definere en gruppe som hører inn under begrepet, må vi også være klar over definisjonsmakten gruppen har. Når noen er innenfor, må nødvendigvis noen være utenfor. Åpenhet, bevissthet om vår rolle og kunnskap om det budskap vi formidler tror jeg vil bidra til å åpne begrepet, så flere føler seg komfortable med å definere seg som feminister.

Hvorfor er det viktig at flere engasjerer seg i likestillingskampen?

Fordi vi ikke lever i et likestilt samfunn. For meg er det så enkelt. Samfunnet er ikke tjent med at noen grupper kommer dårligere ut enn andre. Når denne gruppen er opp mot 50 % av befolkningen i verden, er det klart at dette er en urett som ikke bør aksepteres.

Hvor står likestillingskampen i dag?

I Norge tror jeg kampen handler om å få folk til å innse at kampen ikke er over. Like lover rammer ulikt. Og en vedtatt rett er ikke en tilgjengelig rett. Så lenge utslaget av lovene og moralen i samfunnet gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn, så er ikke kampen over.

For mange unge tror jeg mye av likestillingskampen handler om definisjonsmakten. Hvem skal få definere hva som er å leve i et likestilt samfunn og hvilke normer skal vi som kvinner leve etter?

Jeg mener at kampen også handler om å inkludere flere kjønn enn bare mann og kvinne. For meg er feminisme en kamp for likestilling og hvis den begrenses til likestilling innenfor en heteronormativ oppfattelse av kjønn vil vi aldri komme i mål.

Hvor er utfordringene innenfor vold-, gjeld- og fengselsretten?

Jeg jobber med vold, gjeld og fengsel. Som Hemsedalsaken og den etterfølgende debatten viste har vi store utfordringer knyttet til samfunnets syn kvinners seksualitet og deres plass i samlivet. Det hjelper lite med lover, hvis ingen tør å fortelle om uretten de har blitt utsatt for og få tror på dem som våger å stå frem.

En stor utfordring innenfor vårt saksområde er sakene som handler om økonomisk vold. Det er lett å ta opp lån i dag, også i andres navn. Alt som trengs er en bankbrikke og et passord. Dette er en side av volden som vi ikke snakker så ofte om; hvordan forlater du noen som har total kontroll over økonomien din? Hvordan er det å starte et nytt liv når man har mange hundre tusen i gjeld? Jeg tror vi står ovenfor et nytt sett med utfordringer hvor klassiske kjønnsroller, der mannen kontrollerer økonomien, møter teknologiske nyvinninger som gjør det lett å forplikte seg økonomisk gjennom noen tastetrykk. Det er på høy tid at vi tar dette inn over oss og begynner å jobbe for å bedre rettsstillingen til dem som er utsatt for økonomisk vold.

Fengselsretten er område som JURK har jobbet med i lang tid. Kvinner i soning har dårligere vilkår enn menn. Hvorfor er det slik? Stoppet likestillingskampen ved fengselsmurene? Kvinnenes arbeidstrening består i å sy og strikke, mens menn lærer å kjøre truck. Her tror jeg utfordringene handler om bevillinger og gammeldagse holdninger til kvinner, mer enn jussen. Frihetsberøvelsen er straffen, vi må legge til rette for at kvinnene kan få tilbud om rusmestring, arbeidstrening og utdanning minst på lik linje med det mennene har tilgang til.

Hvorfor er det viktig å informere om disse rettsområdene?

Vi holder foredrag om vold, hvor vi særlig fokuserer på vold i nære relasjoner. Vi mener at å informere kvinnene om deres rettigheter og muligheter styrker deres muligheter til å hjelpe seg selv og andre rundt seg. Hvis du ikke vet om en rett – hvordan skal du kunne hevde den?

Vi jobber også mye rettspolitisk og med å spre informasjon til samfunnet basert på erfaringene fra vårt saksarbeid. Det er viktig å informere samfunnet om problemene vi ser, særlig siden mye av volden foregår i lukkede rom og kvinner i soning sjelden ønsker å snakke offentlig. Mange vet ikke om hvilke problemer man møter når man forsøker å starte livet på nytt, er på flukt fra en voldsutøver, eller sitter i fengsel. Vi som samfunn må vite om problemene for å kunne takle dem.

Hva er din visjon for fremtiden sett i lys av feminismen?

Go big or go home, right? Min visjon er et samfunn der kjønn og kjønnsidentitet er noe vi ikke snakker om – fordi det ikke er nødvendig. Jeg ser for meg et samfunn der kjønnsuttrykk i alle former er normalen og hvor alle stiller likt fra dag en og hele livet ut. Loven er tilgjengelig og lik for alle og alle innehar den samme kroppslige integritet, uavhengig av kjønn.