Erfaringene JURK får gjennom vår saksbehandlinger bruker vi i vårt rettspolitiske arbeid. Vi hadde derfor i forrige uke rettspolitiske dager, hvor saksbehandlingen ble lagt til side. Målet med vårt rettspolitiske arbeid er å endre rettstilstanden slik at kvinners rettsstilling blir forbedret.
Et av våre rettspolitiske prosjekter handler om kvinner i soning. Kvinnelig innsatte utgjør omkring femprosent av fangebefolkningen. Etter å ha besøkt kvinner i fengsel hver andre uke i en årrekke, er vi svært bekymret for hvordan kvinnelig innsatte blir usynliggjort og nedprioritert i fengselssystemet fordi de er så få. I tillegg kan det virke som at kriminalomsorgen til dels har et svært gammeldags syn på hva det vil si å være kvinne. Vi planlegger derfor å gjennomføre en ny fengselsundersøkelse for å se om det har skjedd en utvikling siden vi gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2012.
Allerede vet vi at det er store forskjeller i soningsforholdene for menn og kvinner. Innsatte som ikke snakker norsk eller engelsk og innsatte med nedsatt funksjonsevne erfarer også at fengselet ikke er like tilrettelagt for dem.
JURK opplever at kvinnelig innsatte må sone på høysikkerhetsavdeling på grunn av plassmangel, selv om den innsatte er vurdert til lavsikkerhetssoning. Dermed blir straffen for den enkelte strengere enn det hun er dømt til. Formålet med overføring til lavsikkerhetsavdeling er at det skal skape en gradvis tilbakeføring fra fengsel til full frihet. Vår erfaring bekreftes av Sivilombudsmannens temarapport fra 2016 om «Kvinner i soning». Etter vår mening gis dermed kvinnene ikke samme mulighet som menn til å dra nytte av straffens rehabiliterende funksjon.
Straffens rehabiliterende karakter stiller videre krav til utdanningsmuligheter og arbeidskvalifiserende aktiviteter under soning. JURKs undersøkelse om kvinners soningsforhold fra 2012 avdekket at aktivitets- og utdanningstilbudet til kvinner er få og lite arbeidskvalifiserende. Blant annet blir de kvinnelig innsatte ofte sysselsatt ved for eksempel strikking. Denne typen aktivitet fremstår som stereotypisk og kjønnsdiskriminerende tatt i betraktning at det tilbys langt mer arbeidskvalifiserende tilbud for mannlige innsatte. I kriminalomsorgens rapport om “Likeverdige forhold for kvinner og menn” påpekes det at det finnes færre typer arbeidstilbud for kvinner enn for menn. Også av Sivilombudsmannens temarapport fra 2016 om «Kvinner i fengsel» 1 kommer det frem at kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn det menn i soning har.
Selv om den kvinnelige fangebefolkningen er en minoritet, er det etter vår mening ikke akseptabelt å gi et dårligere tilbud til kvinner enn til menn. Det er grenser for hvor mange som kan sysselsettes etter endt soning med strikking som arbeidskvalifisering. Dette er også en lite velegnet måte å rehabilitere tidligere innsatte tilbake til samfunnet på.
Også på andre områder nedprioriteres kvinner av kriminalomsorgen. Sivilombudsmannens besøk til Trondheim fengsel i 2015 viste blant annet at kvinnelige innsatte i større grad enn menn ble låst inne på cellen når bemanningen i fengselet var lav. I følge fengselsledelsen ble kvinneavdelingen oftere nedprioritert i slike situasjoner fordi innlåsingen berørte færre innsatte. JURK mener derfor at kvinnene straffes fordi de er en minoritet innenfor fengselsmurene.
JURK erfarer at bygningsfasilitetene i de fengslene vi besøker er i svært dårlig stand. I følge kriminalomsorgen er det tale om et milliardetterslep på oppgradering av fengselsbyggene. Landets nyeste kvinnefengsel, Kragerø, er i likhet med de fleste av landets fengsler fra midten av 1800-tallet. JURKs fengselsgruppe ble sjokkert over å se at luftegården til de innsatte utgjør arealet til en liten basketballbane, omgitt av høye vegger på alle kanter og overtrukket med hønsenetting. På grunn av de høye veggene når ikke sola ned til luftegården. Det finnes kvinner i Kragerø som soner attenårige dommer (sic) med dette som eneste tilgang til frisk luft. Også denne erfaringen vår bekreftes av Sivilombudsmannens temarapport fra 2016.
Videre erfarer vi at kvinner i soning ikke gis tilbud om tilfredsstillende rusmestring. I vår fengselsundersøkelse fra 2012 kom det frem at majoriteten av deltakerne hadde begått narkotikaforbrytelser. Det er da svært betenkelig at disse kvinnene ikke tilbys et slikt mestringsprogram. Denne erfaringen er også bekreftet i Sivilombudsmannens temarapport fra 2016 hvor det kommer frem at kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn. Dette er uakseptabelt.
Spørsmålene vi ønsker å stille i undersøkelsen vi planlegger å gjennomføre i 2017 tar utgangspunkt i disse erfaringene. I tillegg har det dukket opp nye problemstillinger i vår saksbehandling som vi ønsker å undersøke nærmere. Det har dukket opp eksempler på at besøksrommene for menn er tilrettelagt for at innsatte kan ha sex med besøkende, mens besøksrommene til kvinner synes i stor grad å være lagt opp til tedrikking og barnelek. Dette er bare et av mange eksempler vi har sett på at tradisjonelle kjønnsstereotypier fortsatt råder innenfor fengselsmurene. JURK er klar til å fortsette likestillingskampen, også i fengslene!
Skrevet av Åshild Marie Vige, Mona Ahwazi og Maria Skare Larsen