Av: Mathilde Mehren, Mona Rustad og Vilde Jalleni Tennfjord

Vi var tre heldige JURK-ere som fikk muligheten til å reise til Geneve for å delta sammen med andre representanter for sivilsamfunnet under CEDAWs høring av Norge 7.november 2017.

Hva er CEDAW?                                                                                                                       CEDAW står for The Convention on the Elimination of all Discrimination Against Women; FNs kvinnediskrimineringskonvensjon som vi gjerne kaller den på norsk. Konvensjonen ble ratifisert av Norge den 21. mai 1981 og ble inkorporert i Menneskerettsloven av 1999 som gjeldende norsk lov.

CEDAW-komiteen, FNs kvinnediskrimineringskomite, overvåker konvensjonen. Dette gjøres gjennom at Norge må rapportere til dem hvert 4.år om status i arbeidet med å oppfylle forpliktelsene etter konvensjonen. Ansvaret for etterlevelse av CEDAW hører inn under Barne- og likestillingsdepartementet.

JURK bidro til å skrive skyggerapport til CEDAW-komiteen, sammen med flere andre kvinneorganisasjoner. Skyggerapport er sivilsamfunnets rapportering om statenes etterlevelse av konvensjonen. Disse rapportene kommer i tillegg til de rapportene statene selv skriver. Skyggerapporten JURK bidro til å skrive, fokuserte på blant annet på kutt i pappapermisjon, midlertidige ansettelser, vold mot kvinner, fjerning av redegjørelses- og aktivitetsplikten i likestillingsloven og krav om selvforsørgelse for å få permanent oppholdstillatelse. Dette er avgjørelser som vi mener setter likestillingsarbeidet i Norge tilbake, i stedet for å sørge for at Norge oppfyller forpliktelsene sine etter konvensjonen.

I tiden mellom levering av skyggerapporten og høringen av Norge i Geneve, kom forslag til statsbudsjett der det ble foreslått kraftige kutt i støtten til de fleste rettshjelpstiltakene. JURKs tilskudd ble foreslått kuttet med over 30 %. Rettshjelpstilbudet hos Krisesentrene ble foreslått kuttet med over 40 %. For oss, og mange med oss, var det vanskelig å forstå hvordan det kunne foreslås noe som ville svekke rettsvernet til kvinner på den måten.

Vi reiste til Genève to dager før Norge skulle høres i sin etterlevelse av CEDAW. Fra sivilsamfunnet i Norge deltok også representanter fra Unio, Fagforbundet, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Juristforbundet, FOKUS og MiRA-senteret.

Dagen før høringen fikk vi delta på en uformell lunsj med komiteen der vi fikk fortelle om hva vi som sivilsamfunn mener at Norge burde spørres om under høringen. Blant flere viktige problemstillinger, valgte vi å fokusere på seksuell trakassering, opphold på selvstendig grunnlag og kutt i støtte til rettshjelpstiltakene. Komiteen stilte JURK spørsmål om blant annet au pair-ordningen og familierett.

Vi var veldig fornøyde med at komiteen merket seg de foreslåtte kuttene i rettshjelpstilbudet og gjentatte ganger konfronterte statsråd Solveig Horne med dette under høringen. Som et av komiteens medlemmer påpekte, er det vanskelig å forstå hvordan et rikt land som Norge ønsker å kutte støtten til de som hjelper til med å håndheve lover som skal gi innbyggerne rettigheter. Vi fikk ikke noe oppklarende svar på dette. JURK er imidlertid glade for at kuttene ikke ble videreført i det reviderte statsbudsjettet.

Komiteen stilte også spørsmål om blant annet den nye diskrimineringsloven og håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering. Komitemedlemmene imponerte oss med sin grundige gjennomgang av likestillingsproblematikken i norsk rett, og med sine gode spørsmål til norske myndigheter. I tillegg til Barne- og likestillingsdepartementet, var Norge representert ved blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, , Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. De norske representantene stilte svært godt forberedt og svarte utfyllende på komiteens spørsmål.

22. november 2017 kom CEDAW-komiteens rapport om Norge. Rapporten bygger på både Norges rapportering, skyggerapportene og den muntlige høringen. CEDAW-komiteen roser blant annet Norge for å tatt inn vern mot diskriminering i Grunnloven (§ 98, tatt inn i 2014) og for å ha tiltrådt Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen).

Samtidig kritiserer komiteen Norge for manglende kjønnsperspektiv i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Med dette menes det at kjønn må fremheves som et særlig diskrimineringsgrunnlag, og likestilling mellom kjønnene må være et særlig mål med likestillingslovgivningen. Videre blir Norge kritisert for å ikke inkludere kjønn i straffelovens (§ 195) definisjon av diskriminerende eller hatefull ytring.

Kritikken av Norge retter seg også mot mer indirekte diskriminering. Dette er tilfellet der en lovbestemmelse er kjønnsnøytral i sin utforming, men likevel påvirker menn og kvinner i forskjellig grad. For eksempel kritiseres Norge for sin strenge praktisering av oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag for personer som blir mishandlet av ektefelle eller samboer. Bestemmelsen er kjønnsnøytral, og innebærer etter sin ordlyd ingen diskriminering av kvinner. Men fordi det er langt flere kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening med ektefelle eller samboer, og fordi kvinner i større grad er utsatt for partnervold, vil praktiseringen av bestemmelsen få større konsekvenser for kvinner enn for menn. Når bestemmelsen blir praktisert strengt, fører dette til at kvinner mister sitt vern mot vold og overgrep, noe som er et brudd på forpliktelsene i CEDAW.

Komiteens rapport gjør konvensjonsstatene oppmerksomme på deres etterlevelse av CEDAW, og gjør det mulig for statene å forbedre seg i tiden frem til neste høring. Den er derfor et viktig verktøy for arbeidet med å styrke likestillingen i Norge. JURK vil i tiden fremover følge med på hvordan regjeringen arbeider for å følge opp CEDAW-komiteens merknader, samt sette fokus på problemstillinger knyttet til likestilling.