Feministuka!

For 102. gang skal kvinnedagen markeres i Norge. I den anledning spør JURK «hvem er dagens feminister»? Vi begynner med å spørre oss selv og vil denne uken publisere intervjuer med fem av dagens JURKere. Hvorfor nøye seg med en dag, når man kan ha en hel uke? Vi kaller den feministuka i JURK Magasin. Gratulerer med dagen alle kvinner!

Dagens intervju er med Sara Eline Grønvold som er daglig leder i JURK.

Hva er feminisme for deg?

Feminisme for meg handler om å erkjenne at kvinner kommer dårligere ut enn menn på en del viktige områder, for så å ønske å gjøre noe med det. For meg som jurist og feminist er det sentralt å identifisere de områdene der kvinner, til tross for formell likestilling, i realiteten likevel taper rett.

Hvordan kan man åpne for at flere føler seg inkludert under begrepet «feminist»?

Jeg er opptatt av at det skal være stor takhøyde hos oss i JURK. V skal tåle uenighet om sak, uten at noen skal få sitte på definisjonsmakten for hva en ”ekte” feminist er, eller mener. Samtidig vet jeg ikke om det er så viktig hva folk kaller seg. Om noen er ukomfortable med å kalle seg feminist, så ser jeg ikke på det som et problem. Det viktigste er at man er enig i ideen om kjønn ikke skal få begrense friheten vår.

Hvorfor er det viktig at flere engasjerer seg i likestillingskampen?

Fordi det fortsatt er et stykke igjen til reell likestilling i Norge. Hvis vi i tillegg løfter blikket mot resten av verden, så er det ganske åpenbart at flere burde bry seg.

Hvor står likestillingskampen i dag?

Jeg mener at en av de viktigste likestillingsutfordringene i Norge i dag er de trange kjønnsrollene vi trer over hodet på barna våre. Foreldre som er besatt av å vite om babybuksene i nøytral farge egentlig er en gutte- eller jentemodell. Gutter som ikke tør å fortelle at de går på ridekurs av frykt for mobbing. Jenter som opplever at de gjeveste komplimentene fra voksne går på utseendet deres. Jeg er overbevist om at dette innvirker på de valgene vi tar som ungdom og senere voksne.

Hvor er utfordringene innenfor JURKs saksområder?

Kvinnelige innsatte er en hjertesak for meg personlig, og jeg synes det er frustrerende å se at det er bred enighet om at forholdene er for dårlige, men at lite likevel blir gjort. At midlertidige ansettelser kan få andre virkninger for kvinner i fruktbar alder enn det gjør for menn, er et eksempel på at kjønnslikestilt lovverk ikke nødvendigvis fører til reell likestilling. Dette er til dels vanskelig å regulere, men desto viktigere er det at vi retter oppmerksomheten mot problemet. Innen familielivet ser vi at kvinner i samboerforhold ofte kommer dårligere ut enn menn. Det er dessverre fortsatt slik at mange samboere lever i tradisjonelle kjønnsrollemønstre, der menn betaler ned på boliglån, mens kvinner betaler løpende utgifter. Ved eventuelt brudd, sitter kvinnen igjen uten verdier, til tross for at begge potensielt har bidratt like mye til fellesskapet. På utlendingsfeltet er vi i dag spesielt bekymret for kvinner på flukt. Disse utgjør en utsatt gruppe, både på reisen til Norge, men også på asylmottakene. Vi skulle ønske at det var satt av mer ressurser, slik at mottakene var bedre rustet på å møte disse utfordingene. For voldsutsatte er en av årets hovedparoler til 8. marstoget JURKs forslag- Bruk omvendt voldsalarm!

Hvorfor er det viktig å informere om rettigheter?

Innen rettshjelpskretser har ”Det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke kan få rett” vært et mantra. JURK satser stort på oppsøkende arbeid og foredragsvirksomhet, og har i lys av dette kommet med et tillegg, ”det hjelper ikke å ha rett, dersom du ikke vet det selv”. Det er en forutsetning for å kunne sikre sin egen rettslige posisjon, at man vet hva man har rett til. Derfor bruker vi store ressurser blant annet på vårt Jussambassadørprosjekt der vi gir nøkkelpersoner i ulike minoritetsmiljøer innføring i norsk rett, med den hensikt at de skal spre kunnskapet videre i sin krets.

Hva er din visjon for fremtiden sett i lys av feminismen?

At barn vokser opp uten at kjønn skal få definere hva de har lyst til å drive med, ha på seg eller si.

Hvordan mener du JURK bidrar til likestilling?

JURK bidrar til likestilling gjennom saksbehandlingen vår, altså enkeltsakene vi jobber med, men i stor grad også gjennom det rettspolitiske arbeidet vårt. Når vi for eksempel jobber med høringer, leser vi alltid gjennom med både juridiske og feministiske briller. Til sist oppdrar JURK en hel gjeng med glitrende jurister som skal ut i bransjen vår og bidra til like muligheter for han, hen og hun rundt omkring i jussverden.

 

 

Tagged , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published.