Helseminister Bent Høie uttalte til NRK torsdag 16.03.17 at å utvide fri rettshjelpsordningen vil overbelaste domstolene med saker. Han hevder at advokater angriper ordningen fordi de vil ta flere saker til retten. JURK mener at borgernes rettssikkerhet må veie tyngre enn at ordningen potensielt kan misbrukes.

De aller fleste av oss har på en eller annen måte måttet forholde seg til, eller vil møte, juridiske problemstillinger i løpet av livet. Det kan for eksempel være når man skal leie eller kjøpe et hus, ta opp et lån, søke om ytelser fra NAV eller hvis man skal skille seg.

Mange av lovene og reglene oppleves som utilgjengelige for folk flest. Reglene er skrevet på et språk som er vanskelig å forstå. Det er heller ikke lett å manøvrere i landskapet av lover, forskrifter og domstolspraksis der rettighetene finnes. For å hevde sin rett vil derfor mange ha behov for juridisk hjelp.

Som saksbehandlere i et studentdrevet rettshjelptiltak, møter vi mange folk som har behov for juridisk bistand. Kvinner, og personer som identifiserer seg som kvinner, kontakter oss fra hele landet. Hvor stor kjennskap disse har til egne rettigheter, og ikke minst hvilke muligheter de har til å hevde rettighetene på egenhånd, varierer sterkt.

Det finnes en rekke rettigheter som folk er kjent med at eksisterer, men som de har vanskeligheter med å hevde på egenhånd. For eksempel vet de fleste at man ved skilsmisse har krav på enkelte eiendeler, men akkurat hvilke og hvordan man skal gå frem for å kreve disse, er ukjent for mange.

Vi mottar også mange henvendelser i saker der klienten ikke kjenner til om hun har noen rettigheter eller ikke. Mange vet ikke at det i enkelte saker gis gratis advokathjelp gjennom fri rettshjelpsordningen. For eksempel opplever vi at få er klar over at de har rett på gratis samtale med advokat for å vurdere anmeldelse hvis man har blitt utsatt for voldtekt.

Rettshjelp er et sentralt velferdsgode og en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er derfor viktig med gode ordninger som ivaretar dette godet.

Fri rettshjelpsordningen er en av flere ordninger som skal være med på å sikre befolkningens rettssikkerhet. JURK mener, i likhet med Juristforbundet og en rekke andre organisasjoner, at ordningen ikke gjør dette i tilstrekkelig grad, og bør utvides. Mange har et stort behov for juridisk hjelp, men faller utenfor ordningen slik den er i dag.

I de fleste saker får du bare hjelp dersom du har en bruttoinntekt på mindre enn 246 000 kr i året. Her må man som oftest betale en egenandel på opptil 8160 kr for å få hjelp. Mens egenandelen har blitt økt flere ganger, så har inntektskravet stått uendret siden 2008. En delvis begrunnelse for økt egenandelsats er at reallønna i Norge har gått opp. Hvorfor brukes ikke dette som argument for at inntektsgrensen også må økes?

Resultatet er at det i dag er en stor gruppe mennesker som faller mellom to stoler – de tjener for mye til å ha rett på fri rettshjelp, men for lite til å kunne betale for advokat

selv. Det tas heller ikke hensyn til om du har forsørgeransvar for barn eller om du har mye gjeld. JURK erfarer at det er mange rettsområder, av stor velferdsmessig betydning for den enkelte, som faller helt utenfor ordningen. Dette betyr at i for eksempel saker som handler om lønnsinndrivelse eller økonomisk oppgjør etter endt samboerskap må man betale for advokatbistand selv om man tjener svært lite. Det er en uholdbar situasjon der borgernes rettssikkerhet ikke ivaretas.

I sakene hvor en persons inntekt er avgjørende for om man får fri rettshjelp eller ikke, er det også avsatt et bestemt antall timer for advokatens arbeid med saken, i motsetning til å bli betalt for faktisk medgått tid. Dette resulterer i at advokater som gir fri rettshjelp settes i en skvis. De må enten gjøre en grundig jobb til dels uten betaling, eller en dårligere jobb betalt innenfor de timene som er satt av.

Høie mener at en utvidelse av ordningen vil føre til at langt flere saker tas til retten, og overbelaster systemet. Rettshjelpsordningen omfatter både retten til fritt rettsråd og fri sakførsel. En utvidelse vil kunne gi personer muligheten til juridisk veiledning utenfor rettssak for å forsøke å løse saken i minnelighet.

Hva gjelder fri sakførsel, er salærsatsen i dag så lav at det er lite sannsynlig at en advokat vil ta en sak til retten dersom det ikke er gode grunner for å gjøre dette.

Konklusjonen er at sånn situasjonen er i dag, eksisterer det et stort udekket rettshjelpsbehov, både for saker som skal behandles utenfor og innenfor domstolsapparatet. Som saksbehandlere i et studentdrevet rettshjelptiltak, ser vi at vi ikke vil ha kapasitet eller kompetanse til å hjelpe alle disse menneskene. Det bør uansett være det offentliges ansvar å sikre et velferdsgode, og mennesker skal ikke være avhengig av frivillig drevne tiltak for å ha mulighet til å hevde sin rett.

Skrevet av Mathilde Mehren, Lene Helena Løberg og Guro Thorsdalen Wik, saksbehandlere i JURK