Skrevet av: Åse Kvisberg

Espen og Åse på JURKs samboergruppe var så heldig å få intervjue Kenneth Wiik som er forsker ved Statistisk Sentralbyrå. Kenneth har jobbet for SSB i over 10 år og særlig med familiedemografi. Han er en av de i Norge som vet mest om samboere, blant annet skrev han doktorgraden sin innenfor sosiologi om ulikheter mellom samboere og gifte i Norge. Hans forskning på samboere og utvikling av samboerskap i Norge er sentralt for samboergruppa. Ettersom JURK har jobbet med et utkast til en samboerlov, er hans statistikk og forskning av stor interesse for oss. Stemte våre antagelser om samboere i Norge med virkeligheten? Vi ble invitert inn på Kenneth Wiiks kontor for å lære mer.

Kenneth kunne fortelle at antallet samboere i Norge øker stabilt. Per i dag er det 700.000 nordmenn som lever i et samboerskap, og 95 % av oss har samboerskap som første samliv. Han presiserer at det første samlivet ofte ender i brudd, og dermed ikke utvikler seg videre til et mer permanent samboerskap eller et ekteskap. I tillegg nevnte han at blant personer under 50 år så fører rundt 30 % av samboerskap til et ekteskap. Likevel er det altså stadig flere som velger langvarige samboerskap framfor å gifte seg. JURK ønsker derfor å beskytte de som velger samboerskap som samlivsform i en samboerlov.

Over halvparten av norske barn fødes i et samboerskap. Blant samboere med barn er det vanligere å gifte seg. Kenneth anslår at de fleste er gift innen 5 år fra førstefødte barn Likevel er det noen som velger ikke å gifte seg. JURK mener det er særlig viktig å verne om samboere med felles barn i en samboerlov, fordi vi ser at de er ekstra utsatt.

I lys av den store andelen samboere i Norge, spurte vi Kenneth om samboerskap har utviklet seg til å bli en erstatning for ekteskap. Wiik kan fortelle at dette delvis er sant, særlig for den gruppen samboere som omtales som «ekteskapslignende». Dette er en mangfoldig gruppe samboere. En annen stor gruppe er de midlertidige samboerne. De midlertidige samboerne omfatter de som senere gifter seg, de som splittes etter kort tid, og de eldre som har samboerskap som nytt samliv etter å ha skilt seg. Vi skjønner altså at det er de langvarige samboerskapene som har et beskyttelsesbehov. JURK ønsker derfor å innføre et 5-årskrav i samboerloven, slik at de korte samboerskapene faller utenfor loven.

Samboergruppa lurer også på hva som er forskjellen mellom samboerskap og ekteskap. Er menneskene som er samboere annerledes på noen måte enn de som er ektefeller? Kenneth kan fortelle at et kjennetegn ved samboere er at de ofte har lavere utdanning. Han forteller videre at samboerskap generelt er mindre stabile enn ekteskap; både når det kommer til forpliktelsene samboerne tar ovenfor hverandre og kvaliteten på samlivet. Det samme gjelder selv om man har felles barn. I JURKs forslag til samboerlov må vi derfor ta hensyn til forskjellen mellom samboere og ektefeller.

En av de klareste antagelsene til JURK, er at mange ikke er bevisste på valg av samboerskap. Vi spør Wiik om dette, og han forteller om en undersøkelse gjort i 2003 på samboere og deres kunnskap om sin rettslige stilling. Deltakerne fikk tre påstander om samboerskap som de skulle ta stilling til. Kenneth forklarte at kun 30 % av de spurte hadde riktig svar på alle tre påstandene. Dette synes JURK er urovekkende.

Den mest sentrale påstanden mener JURK at var påstanden deltakerne fikk om at «samboere og ektefeller har samme rettigheter etter 2 år». Påstanden er helt feil. Dette visste 85 % av dem med høyere og 64 % av dem med lavere inntekt. Dette betyr likevel at nesten 40 % av de med lavere utdanning har feil rettsoppfatning. Problemet forsterkes ved at de fleste samboere har lavere utdanning. En slik feilaktig rettsoppfatning kan etter JURKs erfaring koste den ubemidlede samboeren dyrt. Kenneth forklarer at det dessverre ikke er gjort videre undersøkelser i Norge på om samboere er klar over at rettighetene ikke nødvendigvis øker med lengden på samboerskapet.

I vår saksbehandling hos JURK erfarer vi at kvinnen kommer økonomisk dårligst ut av både samboerskap og ekteskap. Wiik bekreftet at dette er tilfellet. Statistikk fra 2006 viser at kvinner har høyere sannsynlighet for å ende opp i fattigdom etter en skilsmisse. Det er ingen holdepunkter som tilsier at dette ikke er tilfellet også for kvinner som har levd i et samboerforhold. Kenneth forteller at det dessverre er gjort lite forskning på samboeres brudd-statistikk, og bedre tall enn dette er vanskelig å finne. Det er derfor ikke bare et rettslig tomrom vi beveger oss i når JURK vil ha en samboerlov, det er også et fakta-tomrom.

Wiik forteller at den økonomiske ubalansen ved brudd, manifesterer seg også i løpet av samlivet. I norske samliv tjener kvinnen normalt 40 % av husholdningsinntekten. Dette på tross av at de tar høyest utdanning. Videre jobber kvinnene ofte deltid. JURKs forståelse av disse tallene er at også samboerskap er et fellesprosjekt mellom samboerne, ved at samboerne bidrar sammen til familien med husholdningsarbeid og inntekt, på samme måte som ektefeller. Kenneth har også fortalt oss at dette fellesprosjektet øker enda mer når samboerne har felles barn. JURK mener derfor at det kan trekkes klare paralleller mellom ektefeller og samboere, ved at parene i begge tilfeller utgjør et fellesskap.

Et siste problem vi ønsket å snakke med Kenneth om, var samboerkontrakter og hvor vanlig det er. Etter JURKs erfaring skriver svært få samboere samboerkontrakter. Kenneth kunne dessverre bekrefte dette, ved å vise til den siste undersøkelsen om dette som er fra 2003. Det var da kun 14 % av deltakerne som hadde samboeravtale. Det positive var likevel at 43 % av dem som ikke hadde samboeravtale, hadde planer om å inngå en slik avtale. Med tanke på det store antall samboere, mener imidlertid JURK at 14 % er alt for lite, særlig når beskyttelsen i lovgivningen er så svak som det JURK erfarer at den er.

Vi vil gjerne takke Kenneth Wiik for en informativ samtale. Vi har fått innblikk i nye utfordringer, særlig det store mangfoldet blant samboere. De fleste av våre bekymringer om samboeres situasjon ble dessverre bekreftet, særlig at kvinnene er de økonomisk mest utsatte, at få har samboerkontrakt, og at mange ikke har skikkelig kunnskap om samboeres rettssituasjon.