Av: Camilla Winterstø
I statsbudsjettet for 2018 som regjeringen la frem tidligere i høst ble JURKs støtte foreslått kuttet med ca. 1,2 millioner kroner. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den årlige støtten JURK har fått fra staten de siste årene.
Dette kuttet ble heldigvis reversert, og JURK og de andre rettshjelptiltakene synes å ha bred støtte fra de fleste politiske partier. Dette er vi veldig glade og takknemlige for. Likevel er det bekymringsvekkende at regjeringen i det hele tatt foreslo dette kuttet.
En forutsetning for en velfungerende rettsstat er at alle har kunnskap om sine rettigheter og mulighet til å hevde sin rett. Det har blitt gjentatt til det kjedsommelige, men det er jo faktisk slik at det ikke hjelper å ha rett, hvis du ikke kan hevde din rett. Når den statlige ordningen for fri rettshjelp åpenbart ikke er god nok til å sørge for at alle får den rettshjelpen de har behov for, er et forslag om å kutte støtten til rettshjelptiltak svært alvorlig.
Mange av JURKs klienter tilhører de mest sårbare gruppene i samfunnet. Dette kan for eksempel være innvandrerkvinner, kvinnelige innsatte i fengsler og kvinner som har blitt utsatt for vold. Ofte har de relativt lav inntekt og mye gjeld, i tillegg til at mange har flere barn å forsørge. De fleste av våre klienter oppfyller ikke vilkårene for å få fri rettshjelp fra staten, samtidig som de ikke har mulighet for å betale for juridisk rådgivning. Den eneste muligheten mange av disse har til å få juridisk rådgivning og rettighetsinformasjon, er å henvende seg til JURK eller en av de andre organisasjonene som yter gratis rettshjelp.
Rettshjelptiltakene ble foreslått kuttet med til sammen omtrent 15 millioner kroner. Dette er lite penger i den store sammenhengen. Det har lenge vært en økende pågang i antall saker JURK mottar, og det er altså åpenbart et stort behov for hjelpen vi gir. I tillegg er rettshjelpen vi tilbyr svært kostnadseffektiv på grunn av frivillig innsats fra saksbehandlerne.
For oss er det vanskelig å se på dette som noe annet enn et verdispørsmål. I forslaget til statsbudsjett prioriterte regjeringen skattelette på bekostning av rettshjelp til samfunnets mest ressurssvake. Dette vitner om en aksept for at økonomi blir det som avgjør om man får gjennomslag for sine rettigheter eller ikke, noe som burde være utenkelig i et samfunn som kaller seg selv en rettsstat. For oss er dette et klart signal om at rettsikkerhet til samfunnets svakeste ikke er en prioritet for regjeringen.