JURKer 4ever

JURKer 4ever

Ea, Karen, Aurora og Mari. FOTO: Maria Skare Larsen

 

Hvert semester får JURK ti nye saksbehandlere, men det betyr dessverre også at ti saksbehandlere forlater oss. Aurora Bjørnvold Assev, Karen Grinvoll, Ea Lykke Syse og Mari Møllerhagen er ferdig hos JURK etter å ha jobbet her som saksbehandlere i ett år. Vi ville vite litt om hvordan tiden deres i JURK har vært, og om deres syn på likestilling har endret seg etter ett år i JURK. Vi inntok vår koselige sofagruppe og satte i gang utspørringen.

Det første vi måtte spørre om var hvorfor de begynte å jobbe i akkurat JURK.

Praktisk erfaring var en viktig grunn til at alle fire valgte å jobbe i JURK, men ønsket om praktisk erfaring varikke utelukkende avgjørende for at de valgte akkurat JURK. Mari, som har jobbet i fengselsgruppen (VOF), forteller at hun kjente en som jobbet i JURK som anbefalte det for henne, og legger til:

– Jeg ønsket også å jobbe med noe meningsfylt.

For Karen, som har tilbragt sitt år i arbeidsgruppen, har det vært viktig å få jobbe rettspolitisk. Hun har jobbet med JURKs voldtektsprosjekt, hvor de blant annet har holdt foredrag på videregående skoler om festvoldtekter.

– Jeg ville begynne i JURK fordi jeg er feminist og ønsket å bidra i likestillingskampen, sier Ea.

Hun forteller at hun er feminist fordi hun er for likestilling, og mener at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Ea har i tiden sin i JURK både arbeidet i familiegruppa og boliggruppa, og har derfor fått et bredt innsyn i hvor kampen om likestilling står.

Også Aurora, som har arbeidet i familiegruppa, søkte til JURK fordi hun ønsket å jobbe med likestilling.

– Alle vet at et år i JURK byr på masse spennende utfordringer og morsomme opplevelser. Men hva har utmerket seg for dere?

– Å få venner for livet, svarer Ea, klisjéaktig nok.

Karen er helt enig i dette. Hun synes noe av det morsomste med JURK også har vært å kunne kombinere meningsfylt og viktig arbeid, med det å ha det sosialt og gøy på jobben.

JURK drar også på en studietur en gang i året, og Aurora synes fjorårets tur til Amsterdam kanskje var det morsomste. Hun legger til at Familie holder en manuduksjon i familierett hvert semester for førsteårsstudentene på jussen i Oslo. Hun synes dette også var veldig gøy.

– Men det mest interessante med jobben har vært å representere klientene våre overfor motpartens advokat, legger Aurora til.

Forrige semester var hele JURK på rettshjelpsseminar på Røros hvor kvinnelige innsatte var årets tema. Da holdt Maris gruppe foredrag.

– Jeg tror kanskje foredraget VOF holdt på fellesseminaret om kvinnelig innsattes soningsforhold var noe av det mest interessante jeg har gjort. Det var også veldig spennende å holde foredrag om vold for Voksenopplæringen. En gang trodde vi at vi skulle holde foredrag for en liten klasse, men det viste seg å komme mer enn 150 personer for å høre på. Det var veldig gøy, forteller Mari.

Karen legger til at det har vært veldig kult å skrive debattinnlegg og høringsuttalelser som JURKer.

– Man føler at man har større sjanse for å bli hørt og kanskje få gjennomslag når det man skriver har JURKs signatur. Å tilhøre en organisasjon på den måten er veldig kult.

Dette er noe alle kommer til å savne.

I tillegg til å være saksbehandler, har Ea og Aurora deltatt i ansettelsesprosessen av de nye saksbehandlerne i JURK

– Det var veldig gøy og lærerikt, oppsummerer de.

Ea, Karen, Aurora og Mari. FOTO: Maria Skare Larsen

Det er altså vanskelig å peke på én ting ved å jobbe i JURK som utmerker seg som det morsomste, men det er ikke til å stikke under en stol at JURK arbeider med rettsområder hvor klientene ofte er i vanskelige situasjoner.

– Hva mener dere har vært utfordrende med å jobbe som saksbehandler i JURK?

Karen synes det har vært utfordrende å gjøre ting for første gang, som for eksempel å gå i forliksrådet.

– Jeg synes noe av det mest utfordrende med jobben er og ikke kunne hjelpe alle klientene våre fordi vi avgrenser mot noen rettsområder. I tillegg kommer man aldri ovenpå i saksbehandlingen. Man har alltid ting å krysse ut på sjekklisten, skyter Ea inn.

Aurora legger til at barnefordelingssakene har vært utrolig utfordrende.

– Disse sakene er utfordrende fordi det ikke er så mye JURK kan gjøre når far ikke samarbeider med mor. Slike saker blir ofte ganske håpløse og vonde for klientene våre.

Alle de fire saksbehandlerne har jobbet med rettsområder hvor klientene har saker som har stor innvirkning på deres livssituasjon.

– Vi erfarer i saker om voldsoffererstatning at klientene våre er veldig preget av sakene, og at regelverket er veldig omfattende og vanskelig å navigere i, sier Mari.

– Ja, man føler ofte på maktesløsheten mot systemet, og vi ser ofte at kvinner kommer skjevt ut på grunn av det, tilføyer Karen.

Som eksempel på denne maktesløsheten nevner Mari at minoritetskvinner som i mange tilfeller ikke vet hvilke rettigheter de har i tillegg ofte får brev på norsk som de ikke har noen forutsetninger for å forstå.

– Vi får også henvendelser fra veldig mange klienter som har blitt utsatt for økonomisk vold fra partner, der partneren deres tar opp lån i kvinnens navn, sier hun. Disse sakene er frustrerende fordi det er lite vi får gjort, og klientene ender ofte opp med ansvar for stor gjeld som de ikke har tatt opp.

– Det er også veldig frustrerende når vi oppdager feil i systemet som det er umulig å få rettet opp i, sier Ea.

Som eksempel nevner hun mennesker som kommer til Norge og får registrert feil informasjon på seg i systemet, for så å sendes rundt mellom UDI og folkeregisteret for å forsøke å få rettet opp i feilinformasjonen.

– Byråkratiet kan være veldig håpløst, konkluderer hun.

Aurora er enig i dette.

– Det er utfordrende når vi merker at de ulike offentlige instansene har forskjellige regler som ikke samsvarer.

Ea og Karen skyter inn at beinharde motparter kan gjøre det utfordrende å være saksbehandler i JURK.

Karen og Mari. FOTO: Maria Skare Larsen

Feminismen. Elsket og hatet. Noen synes den er ut. I en tid hvor selvbestemt abort og barnehageplass nærmest er en selvfølge for norske kvinner, er det interessant å høre hvilke tanker soon-to-be pensjonerte JURKere har gjort seg om likestillingens aktualitet.

– Mener dere likestillingskampen er like aktuell i dag?

Mari og Karen er enige i at likestillingskampen kanskje er mer aktuell enn noensinne, spesielt for minoritetskvinner. Aurora påpeker at lønnsforskjeller er én ting, men at etter hennes syn ligger likestillingskampen i dag heller på holdningsnivået.

– For eksempel ser vi gjennom de rettspolitiske prosjektene våre om seksuell trakassering, voldtekt og vold mot kvinner at kvinner i stor grad utsettes for trakassering og vold uten at det tas på alvor, legger hun til.

– Ja, og vi ser dessverre at også noen kvinner bidrar til at dårlige holdninger i likestillingsdebatten opprettholdes, legger Karen til.

Ea og Aurora forteller at i familiegruppen ser de ennå at det er stor uvitenhet blant kvinner om deres rettigheter.

– For eksempel i et samboerforhold hvor kvinnen betaler løpende utgifter til husholdningen mens mannen betaler ned på huslån. Kvinnen tror ofte at hun eier like stor del av huset som mannen, men dette er jo helt feil.

Aurora mener dette skyldes den tradisjonelle kjønnsrollefordelingen i Norge.

– Det vi ser er at vi har formell likestilling i Norge, men at tradisjonelle syn på kjønnsroller ødelegger for reell likestilling, sier Ea.

Selv om VOF er den eneste saksbehandlingsgruppen som jobber spesifikt med vold, møter alle JURKs saksbehandlingsgrupper voldsutsatte kvinner. Det er leit å se at så mange kvinner lever i voldsutsatte forhold som de ikke klarer å komme seg ut av.

Feminister har muligens et (ufortjent) rykte på seg for å være sinte kjerringer med hår under armene og som er motstandere av alt som har med «det feminine» å gjøre.

Etter ett år i JURK, er det et bilde der kjenner dere igjen i?

– Nei, alle burde være feminister, kommer det bestemt fra Mari.

– Jeg håper alle gutter vil bli feminister, kommer det fra Ea. Men jeg har også stor respekt for de feministene som ofte kalles “sure kjerringer med hår under armene”, for de har banet vei for likestillingskampen.

Hun legger til at alle kan være feminister.

– Vi har for eksempel klienter som i utgangspunktet er ressurssterke, men som likevel stilles dårligere, nettopp på grunn av at de er kvinner. Også ressurssterke kvinner opplever å bli forbigått på jobben eller få lavere lønn enn sine mannlige kolleger, sier Ea.

Og vi kunne ikke vært mer enige. En gang JURKer, alltid JURKer.

Helt til slutt; fortsetter kampen for likestilling når året i JURK er omme?

Karen sier at hun etter ett år i JURK har blitt veldig bevisst, særlig i spørsmål som angår likestilling.

– Og det kommer uten tvil til å følge meg videre.

Ea forteller at hun som JURKer er stolt av at hun har en identitet som feminist og aktivist.

Alle sier at de nok kommer til å holde øynene oppe for hva som rører seg i likestillingsdebatten selv om de er ferdig som saksbehandlere i JURK.

Med dette drar disse fire JURKerne ut i den store verden. Vi føler oss trygge på at de vil fortsette kampen for reell likestilling og vi takker for innsatsen i 2016!

 

Skrevet av Martha Mürer Bakken, Camilla Heggø Olsen og Maria Skare Larsen

 

 

Tagged , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published.