For 102. gang skal kvinnedagen markeres i Norge. I den anledning spør JURK «hvem er dagens feminister»? Vi begynner med å spørre oss selv og vil denne uken publisere intervjuer med fem av dagens JURKere. Hvorfor nøye seg med en dag, når man kan ha en hel uke? Vi kaller den feministuka i JURK Magasin. Gratulerer med dagen alle kvinner!

Uka siste intervju er med Mona Rustad som er saksbehandler på gruppa som arbeider med familie-, arv-, og barnerett.

Hva er feminisme for deg?

For meg er feminismen et analyseverktøy for å se nærmere på kjønnede strukturer i samfunnet. Den bidrar til å stille kritiske spørsmål rundt hvilke kjønnede normer som spiller inn på valg vi tar og tankemønstrene våre.

Kvinneperspektivet trengs på alle samfunnsområder, fra når man bygger en flyktningleir til når man bevilger penger til helseforskning. Perspektivet må også være interseksjonelt, altså inneholde andre faktorer som for eksempel etnisitet, funksjonsnedsettelser og klasse, og være oppmerksom på hvordan disse faktorene samvirker.

Feminisme for meg er også knyttet til det faktum at kvinner historisk sett har vært systematisk underordnet mannen. Jeg mener vi bør ha dette i bakhodet når vi analyserer maktforholdet mellom kjønnene. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke ser at samfunnsstrukturer også har uheldige utfall for menn. Forventninger til hva det betyr å være «ekte mann» kan være like smertefullt begrensende som de til å være «ekte kvinne».

Hvem er dagens feminister?

Feminismen har flere retninger, men de som jeg ser mest opp til av dagens feminister er de som er med på å utvide handlingsrommet for seg selv og andre. De «skamløse jentene» som har vært med på å sette dagsorden i det siste har jeg veldig respekt for. Det koster å gå i front på den måten.

Jeg synes også det er kult at unge jenter organiserer seg i grupper som Jentefronten!

Ikke minst har jeg store feministiske forbilder i forfatterne Sara Stridsberg, Vigdis Hjorth og Toni Morrison. De inspirer fordi de skriver så fritt og uredd, hver på sine egne måter.

Hvordan kan man åpne for at flere føler seg inkludert under begrepet «feminist»?

Mitt inntrykk er at feminisme-ordet har hatt et realt oppsving de senere åra, kanskje spesielt i populærkulturen med Beyonce, Emma Watson, Justin Trudeau m.m.

Når det kommer til de som ser på feminisme som et slags skjellsord så kan det virke som om det trengs et konstant opplysningsarbeid for å avkrefte gamle myter om mannehat osv. Jeg blir utrolig provosert av den historieløsheten som ligger bak en del utsagn om feminisme. Vi har mye å takke feminister for; tilgang til abort, svangerskapspermisjon, fokus på menns vold i ekteskapet m.m. Det blir for dumt å redusere denne politiske bevegelsen til klisjeer om brente bher og sinte kjerringer. For øvrig er det ingen dødssynd å bli sint heller. Joumana Haddads bok «I killed Scheherazade: Confessions of an angry arab woman” er et strålende eksempel på at sinne også kan være en konstruktiv drivkraft!

Når det er sagt, er det jo ikke et mål at alle kaller seg feminister hvis det til slutt blir et innholdsløst begrep. Det er en dyster ironi i at underbetalte kvinner i Sørøst-Asia syr t-skjorter med påskriften «Feminist» for H&M.

Eller ta regjeringa, som fronter likestilling som en norsk eksportvare samtidig som de legger ned Au Pair Senteret, som er det eneste rettshjelpstilbudet for en spesielt utsatt gruppe, i hovedsak bestående av kvinner. Da kan man jo spørre seg, likestillling for hvem?

Hvorfor er det viktig at flere engasjerer seg i likestillingskampen?

Fordi kommer oss alle til gode! Den norske velferdsstaten nyter veldig godt av kvinners arbeidsinnsats. Derfor burde det være en selvfølgelighet at det jobbes aktivt for at kvinner skal ha like gode forhold i arbeidslivet. Manglende likelønn, ufrivillig deltidsarbeid og svangerskapsdiskriminering – det er tydelig at ingenting kommer av seg selv. Det er vanskelig å oppnå noe om man ikke organiserer seg; vi kom ikke dit vi er i dag uten organisering, planlegging og beinhardt arbeid!

Jeg tror også et mer avslappa forhold til kjønnsroller gagner alle kjønn. Når noe skurrer, for eksempel unge, friske jenter som vil skjære i kjønnsorganet sitt av kosmetiske grunner, så kan det være lurt å stille spørsmålet «I hvem sin interesse er egentlig dette?» Vi må huske at det er noen som har sterk økonomisk interesse av at flest mulig kvinner og menn skal føle seg dritt. Feminismen kan tilby en motkultur til dette.

Bonusargument: jeg har lest på «internett» at jo mer likestilte par er, jo mer og bedre puler de!

Hvor står likestillingskampen i dag?

Helt overordna for frigjøring er økonomisk selvstendighet. Uten dette har man ikke et reelt handlingsrom. Dette betyr at vi må prioritere å få inn flere minoritetskvinner i arbeidslivet, i tillegg til punktene i spm 4. Nettopp her kommer dette med interseksjonalitet inn; minoritetskvinner opplever å bli diskriminert både på bakgrunn av kjønn og etnisitet.

Vi kommer heller ikke unna at det gjenstår mye når det kommer til vold i nære relasjoner og voldtekt.

Mer på siden vil jeg nevne det at det fremdeles er kvinner som tar hovedansvaret for det ubetalte omsorgsarbeidet. I stedet for at arbeidsmengden har kommet mer i balanse i parforhold, eller at skillet mellom lønnsarbeid og ubetalt arbeid problematiseres, kjøper vi oss ut av problematikken med billige arbeidsinnvandrere, kvinner som da kanskje reiser fra sine egne barn i hjemlandet. I den grad dette er en feministisk seier må man kunne si at den kommer med en bismak.

Hvor er utfordringene innenfor familie- og arveretten?

Vi har mange klienter som står igjen med minimalt etter langvarig samboerskap der hun har betalt forbruksutgifter og mannen har dekket gjeld. Dette betyr at begge kan ha bidratt likt gjennom mange år, men allikevel er det kun en som sitter igjen med verdiene. Legg til et barn i dette, så er det åpenbart at det er et problem. En konstruktiv løsning på dette er samboerlov, slik at begge parter skal være best mulig sikret ved samlivsbrudd eller død.

Vi har også en del utenlandske klienter som har vært gift med en norsk mann. Kvinnene har gjerne svake norskkunnskaper og lite nettverk. Fordi de har kommet til Norge etter reglene om familiegjenforening har de ikke krav på introduksjonsprogram. Disse kvinnene stiller svakt ved samlivsbrudd eller om mannen plutselig faller fra. Ofte har de skrevet under på papirer de ikke har fått informasjon om hva egentlig innebærer. Disse sakene kan være ekstra vanskelig fordi det også er problemer knyttet til oppholdstillatelsen.

Hvorfor er det viktig å informere om rettigheter innenfor famille- og arverett viktig?

Av og til får vi spørsmål om man kan få lov å skille seg uten grunn. Det er en påminner om at det ikke hjelper å ha rettigheter om man ikke selv kjenner til dem. JURK gir ikke bare råd i konkrete saker, men også hjelp til selvhjelp. Der er informasjonsarbeidet sentralt.

Jeg vil spesielt fremheve Jussambassadør-prosjektet til JURK der ressurspersoner fra minoritetssamfunn gis opplæring i juridiske tema som familierett og arbeidsrett, for deretter å spre kunnskapen videre i sine lokalgrupper. Dette synes jeg er en utrolig bra måte å jobbe på fordi det hjelper oss nå ut til kvinner som ellers kan være vanskelig å nå frem til.

Hva er din visjon for fremtiden sett i lys av feminismen?

Vi må ha fokus på at frigjøringen vi søker skal gjelde for alle. Jeg tenker ofte rundt det om egentlig er (god) feminisme at kvinner skaffer seg makt i et system som utnytter og utbytter andre kvinner, eller mennesker for den saks skyld. Feminismen har et maktkritisk potensial. Det er viktig at vi ikke nøyer oss med symbolske seire, men diskuterer økonomisk omfordeling og politisk makt.

Samtidig skal jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig å være visjonær for tida. Jeg oppdaget feminismen som tenåring gjennom den svenske boka «Fittstim». Rundt samme tid ble Bush president i USA og innførte global gag rule (anti-abort lov). Nå 16 år senere har vi igjen en president som skrur galskapen opp til 11. Hva er dette for slags marerittaktig tidsloop jeg er fanget i, spør jeg meg selv. Heldigvis er verden mye mer enn bare USA. Så det er bare å plukke seg selv opp og si KJØR PÅ, EN RUNDE TIL! GRATULERER MED DAGEN, FEMINISTER!