Enda et semester har passert her hos JURK. Nye saksbehandlere er kommet til, og gamle saksbehandlere har forlatt kontoret. Asha A. Ahmed, Linni Sofie Tiller Ellefsen, Martha Mürer Bakken og Åshild Marie Vige er noen av JURKerne som er ferdige hos JURK etter å ha jobbet her som saksbehandlere i ett år. Vi ønsket å høre litt om hvordan deres tid i JURK hadde vært og om hva de tenker om JURK sin hjertesak, nemlig likestilling.

Den første vi snakket med var Asha. Asha har jobbet på JURK sin gruppe for familie, arv- og barnerett.

Hvorfor ville du jobbe i JURK, og levde året opp til forventningene?

Jeg hadde et ønske om å utgjøre en forskjell, å bruke det jeg hadde lært på jussen på en meningsfull måte. Jeg ville hjelpe mennesker som virkelig trengte det. I JURK fikk jeg muligheten til å gjøre dette. JURK jobber for at kvinner skal være bevisste sine rettigheter og at reell likestilling praktiseres. Jeg ønsket å være med på å oppfylle denne visjonen.

Året i JURK har absolutt levd opp til forventningene mine. I løpet av året har jeg som saksbehandler hatt egne klienter og sørget for at de har kjent sine rettigheter. Jeg har fått holde foredrag hvor jeg har opplyst kvinner om deres rettigheter på flere områder. Året i JURK har vært mer enn jeg forventet og jeg har ikke angret et sekund på at jeg søkte jobb i JURK.

Videre snakket vi med Linni Sofie, som har jobbet i gruppen for bolig og utlendingsrett. Hva har vært det beste og hva har vært det vanskeligste med å jobbe i JURK?

Det beste med å jobbe i JURK er helt klart dropsene. Men til fremtidig innkjøpsansvarlig vil jeg bemerke at det gjerne kan være litt mer lakris i forhold til bringebær. Hehe, neida. Det beste med å jobbe i JURK er den fantastiske muligheten man får til å jobbe med juss i praksis. Gjennom året mitt i JURK har det vært stor sakspågang som har gitt meg muligheten til å jobbe med mange klienter med veldig ulikeartede problemstillinger.

Jeg har vært så heldig at jeg har jobbet med saksområdene utlendingsrett og boligrett så jeg har fått prøvd meg på veldig mye forskjellig Det har vært utrolig spennende å ha en så variert arbeidshverdag som jeg har hatt, både med tanke på rettsområder og klienter.

Det verste med å jobbe i JURK er når man treffer mennesker som er i en sårbar og desperat situasjon og det er fint lite man kan gjøre med det. Dette kommer særlig på spissen i enkelte saker i utlendingsretten der det jeg oppfatter som rimelig på individnivå ikke nødvendigvis samsvarer med det regelverket som eksisterer. Selv om man forstår begrunnelsen for at regelverket er slik det er, er det vanskelig når man møter de skjebnene det gjelder.

Neste kvinne ut var Martha. Hun har jobbet i arbeid- og trygderettsgruppen. Hun har også engasjert seg i forskjellige likestillingsspørsmål i løpet av sin tid hos JURK.

Hvilket likestillingsspørsmål er etter din mening det viktigste i Norge i dag, og hvorfor?

Det er veldig vanskelig å velge kun ett spørsmål. Derfor velger jeg flere. De likestillingsspørsmålene jeg mener er noen av de viktigste i Norge i dag er graviditetsdiskriminering, lik lønn for likt arbeid, voldtekt og rettsvern for samboere.

Graviditetsdiskriminering er et utpreget problem, og innebærer at halvparten av alle arbeidstakere stiller dårligere i arbeidslivet kun fordi de er kvinner og dermed kan bli gravide. Det er naturligvis en uholdbar situasjon, spesielt med tanke på det sterke rettsvern gravide arbeidstakere har etter loven. Det må gjennomføres i praksis.

Lik lønn for likt arbeid sier seg selv. Vi har ingen lovfestet minstelønn i Norge, og dette er på ingen måte et forsvar for en slik ordning, men det innebærer at partene i et arbeidsforhold i utgangspunktet står fritt til å avtale lønn dem i mellom. Noe som jo kan by på utfordringer dersom man står alene som arbeidstaker overfor en presumptivt sterkere motpart. Da er det ekstra viktig at fagforeningene, som forhandler frem tariffavtaler, har fokus på kjønnsperspektivet.

Av de anmeldte voldtektene fra 2015 var nesten samtlige fornærmede kvinner. Omvendt var nesten samtlige gjerningspersoner menn. Voldtekt er dermed et utpreget likestillingsproblem. Jeg tror dette først og fremst bunner i holdninger, og at dersom folk blir mer bevisste på hvor de strafferettslige grensene for seksuallovbrudd går, så vil det også innvirke positivt på de nevnte holdningene.

At utgangspunktet i samboerforhold er at hver tar sitt ved endt samboerskap, er en utdatert institusjon som kan utgjøre og utgjør enorme konsekvenser for de involverte parter. Det må i det minste være en presumsjon at man i langvarige samboerforhold ønsker å tilgodese sin samboer dersom man skulle avgå ved døden. Jeg ser få betenkeligheter ved å lovfeste dette. Man kan ikke leve på luft og kjærlighet.

Også Åshild har engasjert seg i spørsmål om likestilling i løpet av året i JURK. Åshild har jobbet på Vold-, gjeld- og fengselsgruppen her hos oss.
Kommer du til å jobbe med likestilling etter året i JURK?

En av grunnene til at jeg søkte jobb i JURK var fordi jeg har et stort engasjement for likestillings- og antidiskrimineringskampen. Jeg så på JURK som et perfekt sted å få lært mer om hvilke rettslige utfordringer som kvinner står overfor i Norge i dag og å kunne bidra til å endre disse forholdene gjennom rettspolitisk arbeid. Nå har jeg jobbet et år i JURK og jeg har lært masse. Jeg har lært mer om utfordringer som jeg var kjent med fra før, og jeg har lært om likestillingsutfordringer på arenaer jeg ikke hadde tenkt så mye over for et år siden.

Jeg har særlig engasjert meg i kvinnelige fangers forhold i norske fengsler, en tematikk jeg kunne lite om da jeg begynte. Takket være møtene med denne klientgruppa, har jeg lært om hvordan et tilsynelatende kjønnsnøytralt regelverk gir forskjellige soningsforhold for menn og kvinner. Ikke minst er det mange ikke-rettslige skranker for å oppnå full likestilling mellom kjønn under kriminalomsorgens ansvar, så som fravær av kjønnsperspektiver og -analyser i utarbeidelsen av planverk og retningslinjer, fysiske forhold i fengslene og det at kvinner utgjør en så liten gruppe i den totale fangebefolkningen.

Etter å ha jobbet med kvinnelige fanger gjennom året mitt som saksbehandler i JURK begynte jeg å skrive masteroppgave om samme tema, som også skal bli en rapport for JURK. Jeg er ikke den første saksbehandleren som velger å skrive oppgave om likestillingsutfordringer jeg ble kjent med i JURK, og dette er bare en av mange måter jeg har tenkt å følge opp arbeid for likestilling videre. Det er også stortingsvalg i år, og det å stemme for et parti som også har en aktiv likestillingspolitikk er og blir en av de avgjørende faktorene for hvem som får min stemme, både i lokalvalg og riksvalg. Jeg har siden tidlig i tenårene engasjert meg i organisasjoner som jobber med likestillings- og diskrimineringsspørsmål, og det er noe jeg kommer til å fortsette med også etter JURK-oppholdet. Likestillingskampen er definitivt ikke vunnet og det finnes utallige måter å engasjere seg i denne på, derfor ser jeg ingen grunn til å slutte å engasjere meg i dette arbeidet.